1.
Intro: Audbumla. Birth of the world
[instrumental] |
1. Intro : Audhumla,
naissance des mondes
[instrumental]
|
2.
I lenker til Ragnarok
Eiteren drypp, jorda skakar
Eg vrir meg i smerte, lenka til berget
Eg er din angst, eg er din pine.
Tema meg du freista, du fanga meg i garn.
Eg let meg ikkje rokka, eg er kaos
eg er din skam.
Eg er din øvste visdoms bror,
og din fiende til din døyande dag.
Bunden eg er, men eg ler av deg.
Tru ikkje eg er til for å tena deg.
Eg er av ei verd du aldri (i ditt liv) kan skjøna,
for eg er vondskap, eg er urkraft.
Ein dag skal me mètast på Vigridsletta.
Ein dag er eg fri for lenker og eiter.
Den dagen vil du skjøna kvifor eg blei til,
kvifor latteren gjallar i natta.
Den dagen skal me kjempa vår siste kamp,
og ta kvarandre av dage.
# ...Sola svartnar, jord sig i hav
på hummelen bleiknar bjarte stjerner
Røyken velatr fra veldige bål
Høgt leikar flammen
mot himmelen sjøl... #
|
2. Enchainé
jusqu’au Ragnarok
L’éther tombe goutte à goutte, la terre
tremble
J’écris avec agonie, enchainé
à la montagne
Je suis votre peur, je suis votre tourment
Vous avais essayé de me dompter, tu m’as
attrapé dans tes filets
Je ne changerais pas, je suis le chaos,
je suis votre honte
Je suis votre plus grande sagesse, et votre ennemi
Jusqu'à la fin des jours
Je suis lié, mais je rigole de vous
Ne crois pas que je sois ici pour vous servir
Je suis d’un monde que tu ne peux appréhender
Car je suis le Mal, je suis la Force Primale
Un jour, nous nous rencontrerons sur les champs de Vigrid
Un jour, je serais libre des chaines et de l’éther
Ce jour vous comprendrez le but de mon existence
Pourquoi le rire résonne dans la nuit
Ce jour, nous combattrons pour la dernière fois
Et nous mettrons fins a nos jours
Le soleil s’assombrit, la terre sombre dans la mer
Les étoiles s’éteignent
De la fumée s’élève
au-dessus de grands feux
Les flammes grimpent
Vers le paradis même.
|
3.
Urtical Gods
Activate the aggression that exposes the
Hidden,
Denying the existance pf praying to
Illusions
Seek gnosis in the forbidden
Drink from the wates of knowledge
And see what lies you breathe
Absorb the vital spark of deities false
And ressurect the true gods
To whom strength and wisdom is the key
And not the lectures of folly
Annoint your sould with pleasure
Apposed to mummifications through impotence
The truth is unconscious, asleep
Waiting to be summoned, to be worshipped
A neglected phallos, banished from thought
A weapon overseen by the creator
But cherished by those of the path
Unlock the beast
Transform
AHDISDAAATAAATWAABUT
|
3. Les dieux urticaires
Devient agressif et expose ce qui est
Caché
Nie les prières aux
Illusions
Cherche la gnose dans l’interdit
Boit les eaux de la connaissance
Et contemple les mensonges que tu expires
Absorbe les étincelles des fausses
déités
Et ressuscite les vrais dieux
A qui la force et la sagesse est la clé
Et non pas des folles leçons
Enduis ton âme de plaisir
Proche de l’impotence menant à la momification
La vérité est inconsciente, endormie
Elle attend d’être invoquée,
d’être vénérée
Un phallus négligé, banni des pensées
Une arme examinée par le créateur
Mais chérie par ceux dont le chemin
Libère la bête
Transforme
AHDSIDAAATAAATWAABUT
|
4.
Ansuz Astral
ANSUZ, ANSUZ!
- Skipet fa frå kai
Aldri vil ho vende att;
ho er trygg i stjernenatt
WUNJO, WUNJO!
- Reisa har vërt lang
Han som sèd kjem draumen til;
tek han dit han draume vil
Vidare frå tanken;
fri frå kjød
Ingen svar, ingen sirkel
Evig fèdsel, evig dèd
"...Eg tok og eg fekk
Eg fall, flaug og gjekk
Det vart mørkt og eg såg
Djupt ned, kor det tyste rår..."
Me vandra fritt og langt
Lyset kom, og synet svann
Husa er tomme, og himmelen raud;
Skipet legg frå kai |
4. Ansuz Astral
ANSUZ, ANSUZ !
Le bateau va vers la mer
Il ne reviendra jamais
Elle est en sureté dans la nuit étoilée
WUNJO, WUNJO !
Le voyage fut long
Les rêves viennent pour ceux endormis
L’amène là où il
désire rêver
Loin de la pensée,
Libre de la chair
Pas de réponses, pas de cercles
Naissance éternelle, mort éternelle
« … J’ai pris et reçu
Je suis tombé, enfuit et en marche
Il faisait sombre, et j’ai vu
Les profondeurs, là où le silence
rugit… »
Nous avons erré loin et librement
La lumière vint, et la vue disparut
Les maisons abandonnées, le ciel rouge
Le bateau va vers la mer
|
5.
Nidingaslakt
Horna gjallar, vinden bles
Trommer dundrar, vinded bles
Med spjut og boge meter til strid
Me går i bresjen brødre gjennom blod.
Med von om ëre i galskapens namn
Me vert aldri slegn sjøl om me fell
Me reiser ei til Folkvang til,
vanedronnings famn, våre fedre skal
me møta om me fell i dag.
Me flytar ei frå var lagnad sjølv
om vinden ikkje bles vår vei.
Til valfaders hall brødre.
Med heva spjut i Odins namn.
Me skal heva krus i Odins namn
Nidingar skal falla for våre føtter.
Dei treng ikkje be om sollyse dagar.
Ingen hugsat ein trëll uten herre
Slegne vert dei når dei fell.
Me hevar våpen for vår tru
Me slaktar marken for vår tru
Ingen nåde me viser
for dei som snudde ryggen til.
Døy skal dei som freista
Å mura brunnen inn.
ei som for med løgn og svik
Gje oss styrke, gje oss mot
Me skal sigra, brødre gjennom blod. |
5. Nidingaslakt
Les cors résonnent, les vents soufflent
Les tambours résonnent, les vents soufflent
Nous allons à la bataille avec la lance et l’arc
Nous ferons la différence, frères de sang
Avec espoir et honneur, au nom de la folie
Nous ne serons jamais vaincus, même si nous tombons
Nous n’allons pas au Folkvang,
Dans les bras de la reine des Vanir,
Nous rencontrerons nos pères si nous tombons
aujourd’hui
Nous ne fuirons pas notre destinée,
Même si les vents ne nous sont pas favorables
Frères, aux halls des Valfaders
Avec la lance en l’air, au nom d’Odin
Nous lèverons nos verres au nom d’Odin
Les couards tomberont à nos pieds
Ils ne prieront plus pour des jours ensoleillés
Personne ne se remémore un esclave sans maitre
Quand ils tombent, ils sont vaincus
Nous levons nos armes pour notre foi
Nous détruisons les champs pour notre foi
Nous n’avons pas de pitié pour ceux
Qui tournent leurs dos
Ceux qui essayent de fermer le puits
Doivent mourir
Ceux qui mentent et trahissent doivent mourir
Donne-nous la force, donne-nous le courage
Nous vaincrons, frères de sang
|
6.
Eil Auga til Mimir
Utgards mørke, langt der ute
Eg kjem ikkje inn, eit offer du krev?
Eit offfer eg krev, ingen lovnad eg gjen
Eg kan gje deg styrke, eg kan gje deg dauden
De seier du kan ta meg av dage.
Du seier du kan ta meg av dage.
Men utan meg er heller ikkje du
Skapar av svakhet, meg kan du ikkje truga.
Lær deg åsjå med det retta
auga.
Du dunkle, du freistar å få meg i knt,
du taler i gåter, og får meg vred.
Med vrede, du veike, du ingenting får.
Din visdom eg krev for at du skal forstå
Du vil eg skal lida, og endå til doy.
Du gløymer mi makt, at du er min trëll.
Ditt opphav du gløymer. Du prisar bedrag
Di verd er ei faginning, ingen heilhet,
ingen svar
Orden eg skaper, men du motstrebar meg
Du talar med klokt, kva er det du krev.
Eg krev eit offer, eg krev at du blør.
Du våga å trosse dei eldste, som bar deg fram
"Utgards mørke langt der ute, eit offer vart krevd,
eit offer dei fekk, Eit sinn vart styrka, men
lekam gjekk tapt, Klok vert den som veit å våga"
"Han ofra sitt auge, for at fjan skulle sjå
Han blødde for dei som til slutt lot han rå.
Men ingen lovnad ei ga ham, det vart ingen fred.
Dei skal fframleis kjempa, til jorda sig ned" |
6. Un œil pour Mimir
Les ténèbres d’Utgard, loin
d’ici
Je ne peux entrer, demandes-tu un sacrifice ?
Je demande un sacrifice, je ne peux rien promettre
Je peux te donner la force, je peux te donner la mort
Tu dis pouvoir terminer mes jours
Tu dis pouvoir terminer mes jours
Mais sans mon existence, ne seras tu pas
Le créateur de la faiblesse, tu ne peux me menacer
Apprends à regarder avec le correct œil
L’Obscur, tu essayes de me mettre à genoux
Tu parles par énigmes, et réveilles ma
colère
La colère, être faible, ne permet aucun
achèvement
Je demande ta sagesse, pour te faire comprendre
Tu veux me voir souffrir, et même mourir
Tu oublies mes pouvoirs, tu n’es pas mon esclave
La source de ce que tu oublies, ta tromperie
Ton monde n’est qu’une illusion, pas de
cohérence,
pas de réponses
Je crée l’ordre, mais tu t’opposes a moi
Tu parles avec une langue fourchue, quels sont tes demandes
Tu demandes un sacrifice, je demande ton sang
Tu as osé t’opposer aux Anciens, qui ont
amené ton existence
Les ténèbres d’Utgard, un sacrifice fut
demandé, ils l’ont reçu
Un esprit fut renforcé, mais la chair fut perdue
Celui qui a osé devint sage
« Il donna son œil pour voir
Il saigna pour ceux qui le laissèrent régner enfin
Mais ils ne lui promirent rien, la paix ne vint pas
Ils doivent se battre jusqu'à ce que la terre
coule. »
|
7.
Blodhemn
Du drap min son, fjemn eg svergar
Du øydela min veg, og fred med mitt folk
Du sverta mitt namn, dei trudde deg
D trudde min lagnad var spott og spe
Du trudde eg med mitt banesår døydde
Du trudde eg aldri skulle reisa meg
Du trudde lyset var din ven,
at du av dt var komen
Du trudde ale ville lystra deg
og gløyme valfaders gåver
Du gløymde din far sine vise ord
om svik, lagnad og død.
Du gløymde di plikt
som ein kjempande mann
og drap din bror i sveven.
Du trudde tid lækjar sår
at mitt folk skulle tilje og be.
Du gløymde meg og mi heilage plikt,
eg skal drepa deg i vrede.
Blodhemn eg svergar,
Blodhemn har eg alltid sverga. |
7. Vengeance sanglante
Tu as tué mon fils, cela demande vengeance
Tu as détruit ma destinée, et le
traité avec mon peuple
Tu as assombri mon nom, et ils te croient
Tu t’es moqué de ma destinée
Tu as cru que je mourrais de ma blessure
Tu as pensé que je ne me relèverais jamais
Tu as cru que la lumière viendrait de ton ami,
Que tu as jailli d’elle
Tu as pensé que tous t’obéiraient
Et oublierait les dons du Valfader
Tu as oublié les sages mots de ton père
Sur la trahison, la destinée et la mort
Tu as oublié tes devoirs
En tant qu’homme de combat,
Et tu as tué ton frère dans son sommeil
Tu as cru que le temps panserait les blessures,
Que mon peuple oublierait, et prierait
Tu m’as oublié et mon devoir sacré
Je te tuerais avec colère
Je jure que je me vengerais dans le sang
J’ai toujours juré que je me vengerais dans le sang
|
8.
Brisinghamen
Einsam ho gret, den vakraste av alle
Fanga og låst i ei sorg ingen skjøner
Gleden forsvann langt, langt der ute.
Ei brennande lyst, en ingen håp.
Ho lengtar heim, men finn ingen veg.
Ein sorgfull lagnad gøymt bak eit smil.
Mardol du fagre for fred du blei ofra
Du solgte din lekam, men fann ingen trøyst.
Det som glimrar gjer ikkje fred for deg
Gern du ga deg hen, og slokka mangt
eit begjær. Men, framleis drypp
det om natta gull frå dine auge.
Frøya, od skal du finna når alt er forbi
då skal du bli sluppen fri.
Inntil den dag finn du inga trøyst.
Sjøl ikkje i glitrande Brisinghamen. |
8. Brisinghamen
Elle pleure dans la solitude, la plus belle de tous
Capturée et enfermée dans une tristesse
inconcevable
La joie a disparue loin d’ici
Le désir brulant, mais sans espoir
Elle veut être chez elle, mais ne peut trouver le chemin
Une triste destinée cachée derrière un
sourire
Mardol, être glorieux, tu fus sacrifié pour la paix
Tu as vendu ta chair, mais ne put trouver le confort
Ce qui brille ne t’amène pas la paix
Gern tu t’es dévouée à
toi-même
Et tu as consumé tant de désirs.
Mais, dans la nuit, l’or coule de tes yeux
Frøya, tu trouveras Od quand tout se terminera
Et alors tu seras libre
Jusqu'à ce jour tu n’auras aucun confort
Même dans le Brisinghamen brillant.
|
9.
Sultungs Mjød - incl. Outro: Perkulator
[104]
Jotungubben eg fann
er no attende komen
der få ting eg teiande fekk
med mange ord
eg mykje til gagn
vann meg i Suttungs salar
[105]
Gunnlâd meg gav på gullstolen
drykk av den dyre mjød
vesal løn let eg ho få
ho gav meg trygt si tru,
ho gav meg heile sin hug
[106]
Rata-Tonni rudde meg veg
gardt grjot ho gnog
over og under var jotunvegar,
då gjekk det på livet laust
[107]
Det vene eg vann, eg vel hev neti
lite den vise vantar
med di Odrere no opp er komen
midt i Midgards fjeim
[108]
Uvisst å vita om eg endå var
komen or Jotungarden ut, om ikkje
Gunnlod, det gode kvendet, hadde
vorti min sële ven
[109]
Andre dagen av gjekk rimtussa
til å spørje råd av råd av
Hår
i Håvahalli; etter Bolverk dei spurde,
om han var berga hjå gudom,
eller Suttung hadde slegi han ned
[110]
Ein eid då svor
Odin på ringen,
kven kan hans trygdemål tru?
Suttung han sveik for (skalde) drykken,
og Gunnlod sårt han grøtte
|
|